På mandag er det min første eksamen ved NTNU og Sosialantropologi.. Innføringsfaget, “Læren om mennesket” er emnet, noe som i teorien egentlig høres meget interessant ut. Når det er sagt, er det ikke alltd like interessant i praksis, i det minste ikke når eksamen er om to dager, og jeg har ikke lest et eneste ord siden torsdag. Det får meg til å tenke, at menneskepsyken er et merkelig fenomen! Uansett hvor interessert en er i faget, og til tross for DEN motivasjonen jeg hadde i begynnelsen av skoleåret, blir likevel ingenting – absolutt ingenting – kjekt når det er noe jeg er nødt til å gjøre. Oppfører meg nesten som en liten trassunge som ikke vil spise grønnsakene sine! Men merkelig nok er jeg ikke særlig stresset over det. Ikke pga jeg er trygg på faget, men fordi dette halvåret generelt ikke har vært særlig produktivt skolemessig, og av den enkle grunn mister jeg motivasjonen til å plutselig ta noe seriøst.

Det finnes så uendelig mange “gode” grunner til å gjøre noe annet; rydde rommet, se på tv, vaske klær, lage mat, gå på kafe’, lese sangtekster mens jeg hører musikk, se tre timer Bill Hicks, lese andre bøker – kjønnlitteratur jeg VIL lese…. Meget gode grunner til å slippe å lese faglitteratur, i mine øyne..  Ikke veldig smart, men motivasjonen har gjemt seg godt i år.. Finner den ingen plass.. Jeg har lett gjennom skolen, og hele kollektivet jeg bor i – kjøkkenbordet, pulten på rommet mitt, sengen – til og med gulvet har jeg prøvd (noe somvirket i ca 2 timer) – men likevel vil ikke motivasjonen forbli ved meg! Når jeg endelig har fanget den, flyr den ganske snart avsted og gjømmer seg i flere timer.. ganske frustrerende! Må prøve å finne en teknikk hvor jeg fanger den, slik den forblir hvor den skal være!

Alle som kan stoffet, som har lest hele pensum…de liker jeg ikke – unngår helst å omgås de.. Jeg har min alternative måte å lære på, slik er det bare.. Som å sitte på gulvet med mange puter, høre høy på god musikk og danse litt med meg selv..mye mere motiverende..

I denne stund jeg sitter og skriver her, burde jeg jo absolutt lest.. klokken er 19.15 og jeg har funnet grunner til å utsette det i hele dag..Egentlig har jeg ikke noe smart å skrive om her engang, ikke et eneste oppsiktsvekkende poeng eller noe radikalt å tilføye til samfunnet.. Å skrive her er egentlig også bare en av mange gode grunner til å ikke lese, og det er nettopp i disse perioder av året at jeg i det hele tatt gidder å skrive noe her..

Å lese om sutringen min er nok meget uinteressant, så jeg skal gi meg nå – og gå tilbake til de fint bukte bøkene mine for kvelden.. Smågodtet, mandarinene og sjokolademelken er på plass, spotifyen virker som den skal (nesten i alle fall); altså, det meste ligger til rette for at lesingen kan starte og jeg skal ikke bry meg om hva jeg trykker i meg av snop og sjokolade.. Unner meg selv det til de grader! og selv om dette er en lørdagskveld og jeg helst kunne tenkt meg et godt glass vin (helst en flaske) og gått ut i T-town, må man bare av og til bite tennene sammen gi seg selv en ørefik og gjøre det man må gjøre..

Til andre tapte eksamenssjeler der ute (jeg velger å tro at jeg ikke er alene der) – spis, sov, slapp av og ikke stress.. Livet er for kort til unødvendige bekymringer og stress. Det verste som kan skje er at en må ta eksamen på nytt – men hva gjør vel det? Det kan skje den beste og er langt i fra verdens undergang. Det ordner seg alltid, til slutt

Fant i midlertid denne artikkelen – eksamenslesings/avvekslings tips!:) Take a look!

http://www.studenttorget.no/index.php?show=3798&expand=3797,3798&artikkelid=6331

TOOL – OPIATE

Jeg sa til meg selv, at jeg har jo skrevet blogg, og fikk en akseptabel karakter i norsk skriftlig på videregående.. men akkurat som jeg føle det ikke er nok.. Jeg føler jeg må være unik, spesiell og kreativ i skrivestilen, noe jeg ikke anser meg selv som å være.. Jeg må øve meg mer.. Så går det nok bra.. Til slutt.. Det gjør det alltid.. Som regel alltid..:P

Anyways.. Studet mitt går ut på mange vanskelige begreper og definisjoner.. Det hadde i grunnen vert nok å tatt et år å pugge begrepene før jeg begynte på det faktiske studiet.. men sånn er det nå en gang ei. Så nå leser jeg om komparasjon, holisme, liminalitet, underkommunisering, multiplekse og uniplekse relasjoner, resiprositet, hieriaki og egalitære samfunn, uten og egentli sjønne hva jeg faktisk leser om…..

Men jeg skal ikke syte og klage over dette studiet.. Faktisk så finner jeg det meget interessant. Jeg kan få meg alleslags udefinerbare og rare jobber på alle slags ulike rare steder. En usikker men spennende fremtid med andre ord!:)

Og menneskene..Jeg kan ikke glemme å nevne menneskene her oppe! De er hyggelige og høffelige.. Like en god onsdagspils og nyter livet.. akkurat som jeg liker det Jeg bor der hvor Trondheim viser seg fra sin beste side – nemlig på Solsiden, rett ved Nidelven.. Jeg tror nesten jeg er blitt forelsket i denne byen..:)

Jeg skal prøve og holde dette oppdatert.. Når jeg har funnet ut hva resiprositet og alle de andre løgne ordene betyr..;)

Jenter blir ofte sett på som noen kompliserte vesner.. Det er ikke lett å forstå seg på oss og bli forstått. Av og til må jeg si det er vanskelig å forstå meg på meg selv. Hormoner løper løpsk og av og til er det umulig å si hvor alle de forstyrrede følelsene kommer fra.som kjent, vil vi alltid snakke om alle slags mulige ting helle tiden. Jeg har i alle fall et stort behov for å analysere det meste hele tiden, og av og til får den overdrevne analysen meg til å bli gal av meg selv. Da er det godt med gode venninner. Jenter har mye lettere for å prate med hverandre om ting enn hva gutter er. Når en jentegjeng samles stoler vi på hverandre til inners i hjertet, noe naivt, men likevel en trygghet. Jenter har også mye lettere for å være intime og har ikke de samme fysiske grensene til hverandre som det gutter har. Jenter klemmer veldig ofte, sover gjerne i samme seng og om jenter er på en fest, har de stort sett ikke problemer med å gi en venninne en liten kyss. Klart det er forskjell på jenter også. Det finnes simple og enkle jenter, ville og  kompliserte jenter, jordnære jenter og overflatiske jenter.

Men jeg, som jente, vil våge å påstå at gutter ofte er enda rarere vesner, og enda mer vanskelige å forstå seg på. De er riktig nok ikke like kompliserte som oss, men gud hvor vanskelige de er å forstå seg på til tider. Alt er så simpelt og enkelt, og det er vanskelig å si hva som fåregår i hodene deres. De har også store fysiske begrensninger til hverandre. Kompiser kan kanskje gi en klem i spesielle anledninger, sover kanskje over hos hverandre, men å kysse en annen gutt – det er som oftest utelukket, ekkelt og homofilt for de.

Her er en forhåldsvis bra måte å forklare forskjellen på gutter og jenter;

Jenter er som et skap. Et åpent skap, hvor alt blir tenkt på til alle slags tider. Det er ofte kaos i dette skapet, og vanskelig å sette fingen på hva som er det grunnleggende problemet. Elementer som stress, hormoner, en viss periode i måneden, forskjellige irritajsonsmomenter og følelser er med på å lage dette kaoset.. Vi må ofte tømme skapet for hva vi tenker og føler, for å ikke samle opp alt slik at skapet blir så fullt at det eksploderer. Det kan virke komplisert for andre men enda verre for en selv da skapet blir så fullt at en til slutt ikke sjønner noen ting.Vi har ikke egenskapen til kun tenke og konsentrere oss om kun en ting av gangen, men må ta alt på en gang.

Gutter derimot.. Gutter er en kommode full av skuffer… I den ene skuffen har de venner, i en annen skuffe har de gjerne interesser, som biler, sport osv. Så har de jerne familien, jenter, kjæresten, sex og fantasier i andre adskilte skuffer.. Når den ene skuffen er åpen, er alle de andre lukket. De tenker og konsentrerer seg kun om en ting av gangen, så enkelt er det. Om de skrur på bilen, er alle andre ellementer utelukket og irrelevant.

Dette er forskjeller vi bare må fine oss i, og vi har ikke mulighet til å forstå oss på hverandre før vi innser denne forskjellen. Alt er såklart relativt, men i grove trekk er det stort sett slik som dette det fungerer.

Men det er godt vi er forksjellige, da motsetninger tiltrekkes av hverandre. Vi trenger ikke nødvendigvis forstå hva som skjer i hodene til hverandre, bare vi sjønner at det er en viss forskjell mellom oss- hvordan vi oppfatter ting og hvordan vi tenker. Gutter er fra mars, jenter er fra venus – slik er det bare!

Demokrati i motsetning til diktaturet er jo de fleste enige om at er den beste og mest rettferdige løsningen i verdenssamfunnet. Da går vi gjennom prosesser hvor folket, vi, skal få bestemme hvem som skal styre oss. Men hvordan kan vi vite dette sikkert, med tanke på at vi har ingen kontroll over hvordan stemmene blir behandlet og hvem som egentlig sitter bak og styrer. Vi ser bare representantenes ansikter, uten noe kunnskap om hva de egentlig står for. Denne påstanden kan jeg underbygge med valget i USA da president Bush ble valgt. I denne valgkampen er det påvist juks og feil behandling av stemmene. For at Bush skulle vinne, unnlot de at afroamerikanerne i Florida sin stemme skulle telle, og litt andre diverse fikling med avgjørende papirer. I tillegg hadde Bush mange av pappas venner der oppe i Det store Hvite Huset, og disse mennene har mange penger, noe som var et viktig element i dette valget. Bush beviste gang på gang at han var en hjernedød amøbe uten egne meninger, og en oppkjøpt pappagutt. I forhold til ytringsfriheten har jeg lov til å si akkurat hva jeg mener om Bush, som jeg nå gjorde – men det strider i stor grad mot hva allmennheten i praksis aksepterer. Likevel velger jeg å benytte meg av den ytringsfriheten jeg har i dette fantastiske landet av et demokrati.

Det som er litt skummelt er at vi i Norge også har fått oss et ”overhus” – som kan assosieres med Det Hvite Hus i statene. I Det Hvite Hus sitter alle de skumle mennene, som egentlig har makt til å gjøre nettopp hva de vil uavhengig av hva de har lovet oss. Overhuset vårt består jo også selvfølgelig av noen halvskumle middelaldrende menn, jurister vell å merke. Det ironiske er at i overhuset til Norge, som hovedsakelig består av tre menn, sitter kun en norsk mann. Hovedkontoret er i Brussel, og nettsiden er på engelsk. Dette overhuset har fått stor makt over det norske samfunnslivet, og har vel i prinsippet makten til å overkjøre Stortinget og regjeringen og ta egne valg og beslutninger om de ønsker det. Stortinget har ikke lenger like mye de skulle sagt i saker de fra grunn av ble opprettet for å håndtere. Når så mye makt blir lagt i hendene på så få menn lukter jeg egoisme og egen økonomisk vinning – nett som i Statene. Vi, det norske folk, har valgt en regjering vi ønsker skal styre oss. Men når makten blir tatt fra regjeringen og lagt i hendene på tre menn som ikke engang er folkevalgte, da kan en begynne å undre seg over hvor demokratiet tok veien.

Dette kan ikke sammenlignes med diktatur, men det er ikke langt i fra. Diktaturet blir ofte vunnet gjennom egoisme, blod, vold og maktkamp. Diktaturet er også veldig ofte korrupt. Fellestrekkene mellom diktaturet og Bush regimet, som vi heldigvis får slippe nå, er egoismen, maktkampen, fokuset på egen økonomisk vinning og behovet for sosial kontroll. Jeg vil til og med strekke meg så langt å si at Bush regimet var korrupt. Eneste forskjellen mellom Bush regimet og en diktator er at Bush tydde ikke til blod og vold da han vant – han vant utrolig nok gjennom et demokratisk valg. Som jeg, som nevnt tidligere, stiller spørsmål til om virkelig var et demokratisk valg. Med tanke på gjennomføringen av dette valget, var situasjonen hyklersk fra USA sin side.

Etter min mening er det mest sentrale i dette emnet, illusjonen – løgnen. Vi blir lovet et perfekt fungerende demokrati, men blir møtt med løgner og tilbakeholdelse av informasjon. For å sitere den tyske filosofen, gamle onkel Nietzsche ”sannhetene er illusjoner om hvilke man har glemt at de er illusjoner”. Eller, lettere sagt, sannheten er en illusjon vi har glemt at er en illusjon. Stormaktene får oss til å tro på løgner, og her mest med tanke på illusjonen om terror og illusjonen om frykt som blir brukt for å holde oss nede og for at vi skal slutte å bruke hjernene våre. Vi er frie, til å gjøre det de sier vi skal gjøre – ergo en illusjon av en frihet. Og for å sitere enda en gammel onkel, John Pilger, fra ”Verdens Nye Herskere”, ”Det later til at vi skal leve med trusselen og illusjonen om endeløs krig, for å rettferdiggjøre økt sosial kontroll og statlig undertrykkelse, mens makten forfølger sitt mål om globalt herredømme”.

Hvis demokratiet, her med utgangspunkt i USA, hadde vert et velfungerende demokrati, hadde det ikke vert behov for å trykke ned befolkningen med frykt og skremselspropaganda. For utenom dette, har de også brukt hersketeknikker som tilbakeholdelse av informasjon, setter folk i bås og setter folk opp mot hverandre. I tillegg har de veldig mange regler, som de lett bryter ettersom det passer dem.  Eksempler på dette er menneskene de setter i bås for å være terrorister, ofte med ikke noe annet grunnlag enn at personen er muslim. Guantanamo er jo fysisk bevis på altfor mange mennesker, og små gutter, som har sittet fengslet i åtte år uten dom. De har ikke hatt grunn til å ha disse menneskene i Guantanamo, men likevel har fangene måttet gå gjennom tortur. Tortur som er blitt godtatt og oppfordret av høytstående mennesker, som for eksempel eks visepresident Dick Cheney, i det fantastiske demokratiet USA.

Som Bill Hicks sa, ”mennene i skyggen” – de få som sitter på makten, vil at vi skal forbli dumme. De vil ikke at vi skal tenke og være kritiske, men heller sitte trygt og godt i stuen vår foran Tv-en og ane fred og ingen fare. De sier at vi er trygge, bare vi sitter hjemme i den trygge stuen vår – men spiller på frykten over alt ellers i samfunnet. Bare vi skal ta en flytur, blir vi tvunget til å bøye oss for frykten. Min måte å demonstrere på her er at jeg nekter å gi fra meg fingeravtrykket mitt – da jeg er i mot et kontrollert ”storebror” samfunn hvor de har identiteten min lagret i et databasert system.

Det vi burde gjort var å reise de late bakendene våre opp fra sofakroken, tvinge de apatiske øynene våre bort fra den manipulerende TV – skjermen og begynne å bruke den fantastiske oppfinnelsen som ligger mellom ørene våre – nemlig hjernen! Derfra av burde vi åpnet øynene våre for realitetene, se gjennom illusjonen som holder oss nede, og innse løgnene og propagandaen som blir stappet inn i systemene våre hver bidige dag. Når en hører noe kontinuerlig gjennom alle massemedier, vil en til slutt selvfølelig begynne å tro på det, da menneskepsyken ikke alltid er like sterk og fornuftig. En kan si at ved å gjøre som de vil at vi skal gjøre, avskjærer vi oss selv fra elementære rettigheter, som selvstendig tenking. Det er et paradoks at menneskerettighetene i størst grad skal gjelde for den frie vesten, og ikke for den undertrykte Østen. Det er et paradoks at frihetsprinsippene skal illustrere noen ikkeeksisterende ytringsfriheter, og som kun gjelder om en mener det som er mest allment akseptert og politisk korrekt. Konsekvensen av alle disse paradoksene blir en selvforskylt ufrihet.

Det som er litt irriterende, men mest av alt veldig bra, er at min frustrasjon over det såkalte demokratiet i USA og min frustrasjon mot den såkalte krigen mot terror i dag på mange måter er historie. Bush er i det minste historie. Obama har kommet som en engel sendt fra en eventuell gud og forhåpentligvis reddet oss. Vi har ikke lenger en korrupt leder i det landet som skal være resten av verden sitt forbilde innenfor demokrati. Obama har aldri snakket om frykt i talene sine, men heller om håp. Han gir håp til verden og han gjør en fantastisk opprydningsjobb etter sølet til Bush. Nå har mange herskere i verden oppnådd tillit gjennom å være snill gutt i begynnelsen av herskeperioden, men snudd totalt om til å bli like egoistiske som alle andre herskere når det kommer til stykket. Forhåpentligvis skiller Obama seg ut, og snur trenden om egoisme og illusjoner om frykten for terroren.

For å vurdere om demokratiet alltid er best eller om det kun er en løgn og en illusjon, må en egentlig bare åpne øynene og se seg om. Man må føle på kroppen om man blir rettferdig behandlet og en må brenne for å finne ut av hva som er løgner og hva som er sannheter av det man hører fra massemediene. Så lenge viktig og vesentlig informasjon blir vridd på og blir holdt skjult fra den allmenne befolkningen, og så lenge ytringsfriheten sakte men sikkert blir tatt i fra oss, vil aldri demokratiet bli et ærlig og fullstendig demokrati. Men hva er alternativet? Diktatur – å legge makten i hendene på kun en kvinne eller mann..?

I denne lille bygda vår har vi mistet så altfor mange kjekke, herlige, pene gledesspredere av noen unge gutter.. Det er bare uvirkelig og meningsløst.. Går ikke ann å sette ord på hvor tragisk det er å miste disse.. For meg selv, kan jeg si at heldigvis kjente jeg dem ikke så utrolig godt – men det skal godt gjøres å ikke ha snakt med de rammede i og med at vi bor på en såpass liten plass.

Alt virker uvirkelig, og en begynner å tenke “hva er vitsen med det hele” – med livet og dets innhold.. Alt kan snus på hodet på et brøkdels sekund. En begynner å tenke at alle de daglige bekymringene er irrelevante, for hvorfor skal en bry seg med hver minste ting? Hvorfor ikke gripe dagen for det den er verdt og gjøre det beste utav det en har. Det er lettere sagt enn gjort, men likevel har vi altfor mange ubetydelige bekymringer som bryter oss ned, samt bryter ned livsgleden vår.

Venner, familie, musikk, og det å være seg selv og trygg på den en er – er de viktigste elementene i det minste i mitt liv. Så la vær å lage drama og bli uvenn med dine venner, elsk familien din, og gi livet et ekstra puff med en god dasj musikk – og nyt det. For i  morgen kan en miste alt dette. Livet er uforutsigbart, vi har ingen kontroll på det og det er ingen ting vi kan gjøre med det – utenom nettopp det å nyte det man har.

Rundt dette er det beste jeg kan formidle en sangtekst fra yeasayer – for når jeg tenker på ting, leser jeg sangtekster og bearbeider dermed tingene på denne måten..

yeasayer – 2080;

I can’t sleep when I think about the times we’re living in, I can’t sleep when I think about the future I was born into, Outsider dressed like Sunday morning, With no Berlin wall what the hell you gonna do.

It’s a new year, I’m glad to be here, it’s the first spring so let’s sing!                                                                                                              In 2080 I’ll surely be dead, so don’t look ahead – NEVER LOOK AHEAD!

Kjedsomhet? Livet? Kjærlighet?

Alt virker som klisje elementer i denne verden av et uforklarlig fenomen…. For hva er egentlig meningen, og hvem har retten til å definere hva som er meningen? Meningen er relativ, og har for all del ikke nødvendligvis noe med religion å gjøre.. Det irriterer meg med mennesker som mener de har definisjonsretten bare fordi de er religiøse..

Jeg har alltid sagt at meningen med livet er det du har her og nå, og å gjøre det beste utav det du har.. For min del er det som skjer etter dette livet irrelevant, for det går utenfor min forstand å forstå. Derfor er det viktig å ta vare på det du har, sette pris på de små tingene og prøve å være positiv.. Hvis en begynner å tenke for langt, vil hodet til slutt ekspoldere..

Men hvordan kan en gjøre det beste utav det man har? hvordan kan man vite at det man gjør e det rette for deg? Jeg sliter med de små valgene, så de store valgene gjør meg gal.. å studere soisialantropologi kan være et stort feiltrinn i dette livet jeg prøver å ta vare på.. men man må ta sjangser så lenge man lever.. man må våge for å vinne.. Men, problemet mitt er, at jeg har vert i tvil hele livet men nå er jeg ikke sikker lenger.. Men jeg er likevel impulsiv, bare jeg får tenkt meg om

Og kjærligheten? Hvem kan definere den? Hvordan kan en vite at den utkårede er den rette for deg? i dagens samfunn stiger skillsmissetallene stadig.. er vi blitt for selvstendige? trenger vi ikke lenger en person å elske? og hvordan elsker man en person… Egentlig er kjærligheten en lengsel etter det umulige, en drøm om det utenkelige … en selvmotsigelse!

I livet generelt bør hver enkelt individ gjøre det en selv føler er rett.. ingen andre kan fortelle hva som er rett for akkurat deg. Det eneste som betyr noe er ærligheten.. vær ærlig mot deg selv og mot andre, på den måten er du deg selv og da kan ingen andre bestemme om det du gjør er rett eller galt.. innenfor rimeligetenes og moralens grense selvfølgelig.. jeg sier ikke du skal drepe om det føles rett, men du skal generelt kunne gjøre hva du vil uten at andre skal ha rett til å dømme deg.. den som dømmer er bare usikker på seg selv, og har et behov for å undertrykke andre for å fremheve seg selv.. usikkerhet og uvitenhet kalles det.

Jeg blir ofte provosert av samfunnet og av alle overflatiske mennesker en må menge seg med.. De fleste er greie, til det motsatte er bevist, men de kan også være greie selv om de har, etter mitt vett, forstyrrede meninger.. som den nye organisasjonen “mor, far og barn” – hvor en dude prøver å motarbeide at homofile skal få adoptere barn. Ved at slike organisasjoner blir opprettet, blir samfunnet slaktet. De følger ikke med i utviklingen, og har missforstått den eventuelle definisjonen av kjærlighet. Flash news – verden ble ikke skapt for 6000 år siden, og JA det finnes dinosaurfossiler.. deal with it.. Jeg aksepterer at alle har forskjellige meninger, men alle burde i 2009 kunne innse denne vitenskapen.

Et fjasitte og roditte innlegg fra kjedsomhetens dronning.. “kjedsomhet er alvor uten innhold” – nå ga jeg den litt innhold, i det minste for min egen del…

Jeg har ingen nyttårsforsetter, men ser frem til resten av det 2009 har å by på – tenker det kan bli ett bra år! Nyttårsforsett holder jeg meg for god til, da jeg vet at det kommer til å ende med ett nederlag når 2010 nermer seg, og jeg vet i meg selv at forsettene ikke har blitt holdt på noen som helst måte.. Men hvorfor sitte å klage på hva man burde gjort og ikke? Hvorfor ikke bare gjøre det med stil og nyte det når en første skal gjøre noe? Vi stresser nok i hverdagen fra før av, så det er viktig å unne seg noen utskeielser i ny og ne..

Som for eksempel dette med bloggingen – jeg burde egentlig gjort noe mye mer fornuftig akkurat nå, men koser meg likevell med å ha en liten utskeielse.. Dagens motto; Nyt livet folkens

“It’s just a ride and we can change it any time we want. It’s only a choice. No effort, no work, no job, no savings and money, a choice, right now, between fear and love. The eyes of fear want you to put bigger locks on your door, buy guns, close yourself off. The eyes of love instead see all of us as one.”

Før du leser, vil jeg bare si at jeg tar ikke alle under en kam og jeg setter det litt på spissen.

Jeg er oppvokst i en tilsynelatende kristen familie. Foreldrene mine er kristne, og søndagsskolen var en del av livet mitt inntil jeg ble omtrent 6 år og fant ut at jeg ikke ville mer – var lei av å høre de samme historiene hele tiden, i tillegg til at jeg alltid glemte høydepunktet med søndagsskolen hver eneste gang, nemlig stjerneklisterboka… Så jeg fikk jo aldri klister da, siden jeg ikke hadde med boka.. Poenget mitt er, jeg er oppvokst med en barnetro og verdigrunnlag som kanskje fremdeles sitter litt i. Derfor har jeg altså ingenting i mot religionen Kristendom, eller noen annen religion for den saks skyld.. Men, ja her kommer det store “mennet”… Jeg, betrakter ikke meg selv som en kristen av den grunn.. Jeg er altfor krtisk, realistisk og vitenskapelig til å hengi meg selv til Gud for å si det slik. Det er altfor mye fantasi ute og går i alle religioner, så jeg må påstå at det finnes altfor mye vitenskapelig kunnskap til at jeg kan tro på det. I tillegg synes jeg ofte mange “gode” kristne missforstår kristendommen. Ikke at jeg skal bestemme hvordan noen skal tro, men i mitt syn er mye missforstått… For eksempel, mange kristne sier at det gjelder kun å tro på Gud og å få tilgivelse av han, så er det greit. Så lenge du bare tror så ordner alt seg, og forøvrig kan du gjøre som du vil. Dette mener jeg blir litt feil, på grunn av mange kan utnytte denne påstanden. Se for eksempel på alle de pedofile prestene, som har seksuell omgang med mindreårige gutter, om ikke voldtar – for så lenge de tror, så er det greit, så lenge de bare ber om tilgivelse.. Dette er det jeg mener med å missforstå!! Jeg mener at det hjelper ikke bare å tro på noe, det er jo helt latterlig. Det som betyr noe, er hva du gjør i livet ditt. Hvordan du behandler dine medmennesker, og hva som er verdiene dine. For flashnews, livet er hardt og verden kan være grusom, alt du gjør vil en dag slå tilbake på deg! Det nytter ikke be til Gud om tilgivelse hver gang du gjør noe du ikke burde. Våkne opp og ta ansvaret og konsekvensene for ditt eget liv og handlinger!! Ingen kan redde deg, utenom deg selv!

Og ta for eksempel alle fordommene mot homofili i mange kristne miljøer.. Jeg har opplevd at kristne har sagt “homofile er ekle og mindreverdige!”.. Hva kjedde med “du skal elske din neste”?? Det står faktisk i bibelen, at du skal ikke dømme! “For den som dømmer skal selv bli dømt”. Så har vi jo de som sier; ” jeg har ikke noe i mot homofile, jeg synes bare ikke de skal få leve ut sine seksuelle lyster”. Hva de homofile gjør i sengen, er det vell ingen andre som har noen ting som helst med. Hva skjedde med ytringsfriheten???? Vi lever i ett fritt land, hvor alle har lov å ytre sine meninger og sin seksualitet (innefor lovens grenser). Ikke missforstå, jeg mener selfølgelig at alle kristne også skal få ytre meningene sine, og jeg har ingenting i mot verken det eller de!! Nå ytrer jeg bare mine.. Homofili handler om å være seg selv og om ekte kjærlighet. Hvis de skulle levd etter kristendommens normer, måtte de levd i selvfornektelse – er selvfornektelse ett verdig liv? Å fornekte seg selv er det verste du kan gjøre. Så jeg sier bare – kjør på, do as you please!! Alle har lov å ha sine meninger og sin legning, men ingen har rett på å dømme noen. For alle er like mye verdt! Kristne, muslimer, homser, lesper – det handler bare om å tørre å være seg selv!!

Ps: vil gjerne få sitere fra en kristen andaktsbok for ungdom, som jeg fikk til min konfirmasjon. Det var ett lite avsnitt jeg likte spesielt godt! Rsten av boka ble “litt for mye” for meg… Uansett, here it goes; “Gud har gitt deg to hovedoppdrag. 1. tjene din neste med ærlig arbeid. 2. vinne mennesker for Gud. Når det gjelder å finne de måtene du skal gjøre dette på, har du lov å ta hensyn både til interesser og legning, evner og anlegg, lyst og vilje!” Fra Lyskasteren s.17.