Livet, Kjærligheten og andre uforklarlige elementer….

Jeg prøver å finne noe interessant å skrive om… Om jeg finner dette interessante, og om det er interessant for deg å lese er for meg irrelevant..

Kjedsomhet? Livet? Kjærlighet?

Alt virker som klisje elementer i denne verden av et uforklarlig fenomen…. For hva er egentlig meningen, og hvem har retten til å definere hva som er meningen? Meningen er relativ, og har for all del ikke nødvendligvis noe med religion å gjøre.. Det irriterer meg med mennesker som mener de har definisjonsretten bare fordi de er religiøse..

Jeg har alltid sagt at meningen med livet er det du har her og nå, og å gjøre det beste utav det du har.. For min del er det som skjer etter dette livet irrelevant, for det går utenfor min forstand å forstå. Derfor er det viktig å ta vare på det du har, sette pris på de små tingene og prøve å være positiv.. Hvis en begynner å tenke for langt, vil hodet til slutt ekspoldere..

Men hvordan kan en gjøre det beste utav det man har? hvordan kan man vite at det man gjør e det rette for deg? Jeg sliter med de små valgene, så de store valgene gjør meg gal.. å studere soisialantropologi kan være et stort feiltrinn i dette livet jeg prøver å ta vare på.. men man må ta sjangser så lenge man lever.. man må våge for å vinne.. Men, problemet mitt er, at jeg har vert i tvil hele livet men nå er jeg ikke sikker lenger.. Men jeg er likevel impulsiv, bare jeg får tenkt meg om

Og kjærligheten? Hvem kan definere den? Hvordan kan en vite at den utkårede er den rette for deg? i dagens samfunn stiger skillsmissetallene stadig.. er vi blitt for selvstendige? trenger vi ikke lenger en person å elske? og hvordan elsker man en person… Egentlig er kjærligheten en lengsel etter det umulige, en drøm om det utenkelige … en selvmotsigelse!

I livet generelt bør hver enkelt individ gjøre det en selv føler er rett.. ingen andre kan fortelle hva som er rett for akkurat deg. Det eneste som betyr noe er ærligheten.. vær ærlig mot deg selv og mot andre, på den måten er du deg selv og da kan ingen andre bestemme om det du gjør er rett eller galt.. innenfor rimeligetenes og moralens grense selvfølgelig.. jeg sier ikke du skal drepe om det føles rett, men du skal generelt kunne gjøre hva du vil uten at andre skal ha rett til å dømme deg.. den som dømmer er bare usikker på seg selv, og har et behov for å undertrykke andre for å fremheve seg selv.. usikkerhet og uvitenhet kalles det.

Jeg blir ofte provosert av samfunnet og av alle overflatiske mennesker en må menge seg med.. De fleste er greie, til det motsatte er bevist, men de kan også være greie selv om de har, etter mitt vett, forstyrrede meninger.. som den nye organisasjonen “mor, far og barn” – hvor en dude prøver å motarbeide at homofile skal få adoptere barn. Ved at slike organisasjoner blir opprettet, blir samfunnet slaktet. De følger ikke med i utviklingen, og har missforstått den eventuelle definisjonen av kjærlighet. Flash news – verden ble ikke skapt for 6000 år siden, og JA det finnes dinosaurfossiler.. deal with it.. Jeg aksepterer at alle har forskjellige meninger, men alle burde i 2009 kunne innse denne vitenskapen.

Et fjasitte og roditte innlegg fra kjedsomhetens dronning.. “kjedsomhet er alvor uten innhold” – nå ga jeg den litt innhold, i det minste for min egen del…