Er demokratiet bygget på en løgn? Hva vil det si å ha ytringsfrihet, når det stadig opprettes forslag om paragrafer som tar bort ytringsfriheten? Demokratiet er det såkalte ideelle samfunn. Alle kan si hva de vil, gjøre hva de vil, mene hva de vil og tro på hva de vil – lenge leve demokratiet og ytringsfriheten. Fungerer dette i praksis, eller er dette bare en illusjon? I alle år av demokratiets levealder er verdensbefolkningen blitt undertrykket og skremt av diverse virkemidler. Virkemidler som frykt og løgner. I dag står frykten for terroristene i sentrum. Men hvem er egentlig disse terroristene? Og hvem har rett til å definere hvem som er terrorister? Stormaktene har definisjonsmakten – som for eksempel USA. Et menneskeliv i USA er av større verdi enn et menneskeliv i Irak kan det virke som. Det går ikke an å sammenligne antall menneskeliv i Midtøsten som er blitt drept i motsetning til amerikanere. Men i USA sine øyne er 3000 amerikanere mye mer verdt enn 20.000 muslimer, med tanke på cirka antall drepte i 9/11 og antall drepte i amerikanske hevnaksjoner etter dette. Bruker stormaktene illusjonen om frykten til å holde oss nede og for at de skal få oss til å holde kjeft? Ytringsfriheten blir også stadig truet og svekket. Her kan jeg trekke inn blasfemi saken samt hijab saken. Noen frykter en snikislamisering etter de siste års muslimsk påvirking av Norge. Men er dette verdens undergang da? Har vi ikke bare godt av et flerkulturelt og fargerikt samfunn, hvor alle kan respektere hverandre og akseptere hverandre for hvem de er uavhengig av religion og kultur. Kanskje demokratiet og verden trenger å bli restartet – stopp, spol til bake og start på ny, slik at vi kan ordne opp i alle feilene, løgnene og de oppskrytte illusjonene vi er dømt til å leve i.
Demokrati i motsetning til diktaturet er jo de fleste enige om at er den beste og mest rettferdige løsningen i verdenssamfunnet. Da går vi gjennom prosesser hvor folket, vi, skal få bestemme hvem som skal styre oss. Men hvordan kan vi vite dette sikkert, med tanke på at vi har ingen kontroll over hvordan stemmene blir behandlet og hvem som egentlig sitter bak og styrer. Vi ser bare representantenes ansikter, uten noe kunnskap om hva de egentlig står for. Denne påstanden kan jeg underbygge med valget i USA da president Bush ble valgt. I denne valgkampen er det påvist juks og feil behandling av stemmene. For at Bush skulle vinne, unnlot de at afroamerikanerne i Florida sin stemme skulle telle, og litt andre diverse fikling med avgjørende papirer. I tillegg hadde Bush mange av pappas venner der oppe i Det store Hvite Huset, og disse mennene har mange penger, noe som var et viktig element i dette valget. Bush beviste gang på gang at han var en hjernedød amøbe uten egne meninger, og en oppkjøpt pappagutt. I forhold til ytringsfriheten har jeg lov til å si akkurat hva jeg mener om Bush, som jeg nå gjorde – men det strider i stor grad mot hva allmennheten i praksis aksepterer. Likevel velger jeg å benytte meg av den ytringsfriheten jeg har i dette fantastiske landet av et demokrati.
Det som er litt skummelt er at vi i Norge også har fått oss et ”overhus” – som kan assosieres med Det Hvite Hus i statene. I Det Hvite Hus sitter alle de skumle mennene, som egentlig har makt til å gjøre nettopp hva de vil uavhengig av hva de har lovet oss. Overhuset vårt består jo også selvfølgelig av noen halvskumle middelaldrende menn, jurister vell å merke. Det ironiske er at i overhuset til Norge, som hovedsakelig består av tre menn, sitter kun en norsk mann. Hovedkontoret er i Brussel, og nettsiden er på engelsk. Dette overhuset har fått stor makt over det norske samfunnslivet, og har vel i prinsippet makten til å overkjøre Stortinget og regjeringen og ta egne valg og beslutninger om de ønsker det. Stortinget har ikke lenger like mye de skulle sagt i saker de fra grunn av ble opprettet for å håndtere. Når så mye makt blir lagt i hendene på så få menn lukter jeg egoisme og egen økonomisk vinning – nett som i Statene. Vi, det norske folk, har valgt en regjering vi ønsker skal styre oss. Men når makten blir tatt fra regjeringen og lagt i hendene på tre menn som ikke engang er folkevalgte, da kan en begynne å undre seg over hvor demokratiet tok veien.
Dette kan ikke sammenlignes med diktatur, men det er ikke langt i fra. Diktaturet blir ofte vunnet gjennom egoisme, blod, vold og maktkamp. Diktaturet er også veldig ofte korrupt. Fellestrekkene mellom diktaturet og Bush regimet, som vi heldigvis får slippe nå, er egoismen, maktkampen, fokuset på egen økonomisk vinning og behovet for sosial kontroll. Jeg vil til og med strekke meg så langt å si at Bush regimet var korrupt. Eneste forskjellen mellom Bush regimet og en diktator er at Bush tydde ikke til blod og vold da han vant – han vant utrolig nok gjennom et demokratisk valg. Som jeg, som nevnt tidligere, stiller spørsmål til om virkelig var et demokratisk valg. Med tanke på gjennomføringen av dette valget, var situasjonen hyklersk fra USA sin side.
Etter min mening er det mest sentrale i dette emnet, illusjonen – løgnen. Vi blir lovet et perfekt fungerende demokrati, men blir møtt med løgner og tilbakeholdelse av informasjon. For å sitere den tyske filosofen, gamle onkel Nietzsche ”sannhetene er illusjoner om hvilke man har glemt at de er illusjoner”. Eller, lettere sagt, sannheten er en illusjon vi har glemt at er en illusjon. Stormaktene får oss til å tro på løgner, og her mest med tanke på illusjonen om terror og illusjonen om frykt som blir brukt for å holde oss nede og for at vi skal slutte å bruke hjernene våre. Vi er frie, til å gjøre det de sier vi skal gjøre – ergo en illusjon av en frihet. Og for å sitere enda en gammel onkel, John Pilger, fra ”Verdens Nye Herskere”, ”Det later til at vi skal leve med trusselen og illusjonen om endeløs krig, for å rettferdiggjøre økt sosial kontroll og statlig undertrykkelse, mens makten forfølger sitt mål om globalt herredømme”.
Hvis demokratiet, her med utgangspunkt i USA, hadde vert et velfungerende demokrati, hadde det ikke vert behov for å trykke ned befolkningen med frykt og skremselspropaganda. For utenom dette, har de også brukt hersketeknikker som tilbakeholdelse av informasjon, setter folk i bås og setter folk opp mot hverandre. I tillegg har de veldig mange regler, som de lett bryter ettersom det passer dem. Eksempler på dette er menneskene de setter i bås for å være terrorister, ofte med ikke noe annet grunnlag enn at personen er muslim. Guantanamo er jo fysisk bevis på altfor mange mennesker, og små gutter, som har sittet fengslet i åtte år uten dom. De har ikke hatt grunn til å ha disse menneskene i Guantanamo, men likevel har fangene måttet gå gjennom tortur. Tortur som er blitt godtatt og oppfordret av høytstående mennesker, som for eksempel eks visepresident Dick Cheney, i det fantastiske demokratiet USA.
Som Bill Hicks sa, ”mennene i skyggen” – de få som sitter på makten, vil at vi skal forbli dumme. De vil ikke at vi skal tenke og være kritiske, men heller sitte trygt og godt i stuen vår foran Tv-en og ane fred og ingen fare. De sier at vi er trygge, bare vi sitter hjemme i den trygge stuen vår – men spiller på frykten over alt ellers i samfunnet. Bare vi skal ta en flytur, blir vi tvunget til å bøye oss for frykten. Min måte å demonstrere på her er at jeg nekter å gi fra meg fingeravtrykket mitt – da jeg er i mot et kontrollert ”storebror” samfunn hvor de har identiteten min lagret i et databasert system.
Det vi burde gjort var å reise de late bakendene våre opp fra sofakroken, tvinge de apatiske øynene våre bort fra den manipulerende TV – skjermen og begynne å bruke den fantastiske oppfinnelsen som ligger mellom ørene våre – nemlig hjernen! Derfra av burde vi åpnet øynene våre for realitetene, se gjennom illusjonen som holder oss nede, og innse løgnene og propagandaen som blir stappet inn i systemene våre hver bidige dag. Når en hører noe kontinuerlig gjennom alle massemedier, vil en til slutt selvfølelig begynne å tro på det, da menneskepsyken ikke alltid er like sterk og fornuftig. En kan si at ved å gjøre som de vil at vi skal gjøre, avskjærer vi oss selv fra elementære rettigheter, som selvstendig tenking. Det er et paradoks at menneskerettighetene i størst grad skal gjelde for den frie vesten, og ikke for den undertrykte Østen. Det er et paradoks at frihetsprinsippene skal illustrere noen ikkeeksisterende ytringsfriheter, og som kun gjelder om en mener det som er mest allment akseptert og politisk korrekt. Konsekvensen av alle disse paradoksene blir en selvforskylt ufrihet.
Det som er litt irriterende, men mest av alt veldig bra, er at min frustrasjon over det såkalte demokratiet i USA og min frustrasjon mot den såkalte krigen mot terror i dag på mange måter er historie. Bush er i det minste historie. Obama har kommet som en engel sendt fra en eventuell gud og forhåpentligvis reddet oss. Vi har ikke lenger en korrupt leder i det landet som skal være resten av verden sitt forbilde innenfor demokrati. Obama har aldri snakket om frykt i talene sine, men heller om håp. Han gir håp til verden og han gjør en fantastisk opprydningsjobb etter sølet til Bush. Nå har mange herskere i verden oppnådd tillit gjennom å være snill gutt i begynnelsen av herskeperioden, men snudd totalt om til å bli like egoistiske som alle andre herskere når det kommer til stykket. Forhåpentligvis skiller Obama seg ut, og snur trenden om egoisme og illusjoner om frykten for terroren.
For å vurdere om demokratiet alltid er best eller om det kun er en løgn og en illusjon, må en egentlig bare åpne øynene og se seg om. Man må føle på kroppen om man blir rettferdig behandlet og en må brenne for å finne ut av hva som er løgner og hva som er sannheter av det man hører fra massemediene. Så lenge viktig og vesentlig informasjon blir vridd på og blir holdt skjult fra den allmenne befolkningen, og så lenge ytringsfriheten sakte men sikkert blir tatt i fra oss, vil aldri demokratiet bli et ærlig og fullstendig demokrati. Men hva er alternativet? Diktatur – å legge makten i hendene på kun en kvinne eller mann..?
